Because ... life.

onsdag 6. juni 2018




Altså - jeg har begynt å skrive på dette innlegget sikkert ti ganger nå, men det skjer alltid ett-eller-annet som bare drar fokuset over på hverdagen. Og det er jo der fokuset må ligge.


Jeg følger jo med på en hel rekke andre bloggere der ute - og kan vell si at jeg drar noen dype hjertesukk av andre som tar en dramatisk blogg-pause med bravur for å få enda flere lesere når vedkommende returnerer etter noen dager. Det som kanskje irriterer meg aller mest er en av de som tjener aller best - og hvordan det linkes mellom snapchat, instagram, facebook og blogg og hvor det kjøres på med "Clickbaits" som bare julingen. Jeg lukter en clickbait på lang vei, og trykket helt forbanna bevist ikke på en slik kobling/link for å gi klikk fra meg. Når yrket blogger har gått over til å bli slik at man er helt avhengig av et skinnsykt antall (og gjerne mange med en alder lavere enn målgruppen som samarbeidspartnere ønsker...) klikk hver dag og man skriver omentrent hva som helst for å få klikk, så er det egentlig trist. På den andre siden er det det som er jobben deres. Men ingen TRENGER vell strengt talt en månedsinntekt på flere hundre tusen for enhver pris ? Som da går på bekostningen av hva bloggen egentlig ble kjent for - nemlig bra innlegg ? Jeg tror helt klart de vil tape på dette i det lange løp. Jeg har ingenting i mot annonse-innlegg på blogg - så lenge det det annonseres for er innenfor - men det er alle disse clicbaits-innleggene og overskriftene som gjør at jeg slutter å leser en persons blogg. Mitt valg - og bare mine tanker i dag.


Som bringer meg over til meg: Jeg trenger ikke å skrive x antall innlegg hver dag. Jeg er ikke avhengig av en inntekt gjennom nettsiden min jeg. Men det er trivelig når jeg har mange lesere og får koselige tilbakemeldinger. Helt klart ! Når jeg har for mye på agendaen så kommer det ikke innlegg på noen dager - da satser jeg heller på gode innlegg når de endelig kommer. Og så kommer innlegg som dette av og til - så hjertesukk. Intetsigende, egentlig. For her er det virkelig hverdag akkurat nå - sykdom, skader, fotballkamper- og treninger, jobb, lekser, bursdager og avslutninger.



Store A har bursdag snart. Tenk, det har snart gått ett år siden sist. Det er ganske vilt å tenkt på. Og som dere vet er han lidenskapelig opptatt av expert-lego. Så mye at han snart får ett nytt rom med plass til utstilling av legoen sin. Og på bilder over sitter han å drømmer seg bort når han planlegger hva han skal spare til neste gang.

Da jeg spurte han hvordan han ville feire bursdagen sin så fikk jeg faktisk beskjed om at han ønsket - hold dere fast - camo-bursdag ! I hele himmel altså ! Han er jo veldig fasinert av militære, jakt og friluft. Så da ville han ha camo-bursdag. Jeg tenker at det går greit, selv om jeg ikke er 100% enig, men at han bare kan glemme å dra frem lekevåpen osv. Jeg syntes jeg hører de andre ungene når de kommer hjem: "August hadde våpen-bursdag og vi løp rundt å skøyt på hverandre !!!"

... Janei. Det får holde med camo-dekorasjoner tenker jeg...

1 kommentar:

by mlekoshi