Self-pitty-party.

lørdag 10. mars 2018

Personlig-innlegg-alarm !

Hva er greia med personlige disse personlige som kommer innimellom her inne ? Jeg ser på det som en ligen personlig ventil som letter litt av det verste trykket i perioder med litt kjipiteter. Jeg skrev for en stund siden at jeg skulle forsøke å holde det borte herfra, men det gjorde det ikke bedre så det gidder jeg rett og slett ikke.

Fakta er at jeg har en litt kjip periode nå med litt for mye på agendaen, litt for lite energi og da blir det lett næring til negative tanker. Og da er det på sin plass å si at jeg har erfaring med akkurat nå, og det leder dessverre ikke til en god plass. For noen år siden endre det med en depresjon. En moderat en til og med. Det var det vanskeligste jeg har vært med på i hele mitt liv. Og det vil jeg aldri oppleve igjen. Da var jeg ødelagt en veldig god stund. Og veldig redd. Man blir det når man opplever slike ting og ikke greier å skjønne hva som skjer. Men jeg har lært. Likevel er det skummelt å mate den stygge ulven med negative tanker over tid. Og noe jeg er var på - og det er også de nærmeste rundt meg. Veldig personlige her nå - men jeg er ikke interessert i å gå på en smell som det igjen.

Så blir man jo litt sånn selv-analytisk i en sånn situasjon. Hva kan endres ? Hvordan kan vi gjøre alt bedre ? HVORFOR blir det sånn. Så jeg har tatt et nærmere blitt på meg selv. Litt sånn fra utsiden.

Hvem er jeg ? 36 år gammel. Jurist. Gründer. Mamma. Fotballtrener. Glad i oppleve mye nytt. Glad å ha det fint rundt meg. Glad i flokken min.

Vi har i en alder av 36 år allerede to store unger. Ei jente på ungdomsskole (å være en tenåringsmamma er ikke enkelt. Men samtidig givende) og en i tredjeklasse. Vi gikk jussen sammen jeg og Frank. Vi har blitt juridisk flinke sammen - og hver for oss. Vi er begge enige om at vi hadde samme utgangspunkt, men at vi rent faktisk har opplevd mye forskjellsbehandling og fått ulike muligheter tidlig. Hvorfor ? Det startet med kjønn. Så utvikler det seg deretter. Ikke samme muligheter. Da kan man vell si at man blir juridisk trøtt i perioder. Men det er veldig givende å jobbe med juss. Nå jobber vi med helt forskjellige ting på helt forskjellig plass. Med helt forskjellig lønn og helt forskjellig ansvar. Men juridisk er vi veldig samkjørte på mye. Jeg jobber i dag hos Fylkesmannen med skole, og det jeg jobber mest med saker om psykososialt miljø. Tunge mobbesaker som setter sine spor. Det er overhode ikke enkle saker, og det er tungt å se barn ha det vondt. Det blir av og til noen tårer når jeg kommer hjem etter samtaler med barn.

Samtidig jeg er kreativ. Jeg har vært det siden jeg var liten. Jeg er en gründer, og det har jeg vært av og på siden 2005. Jeg elsker å skape ting. Uten å skape noe jeg er ikke lykkelig. Enkelt sagt.

Og det å være jurist og forholde seg til lover og regler - og samtidig "måtte" være kreativ siden ideer popper opp i tide og utide er faktisk litt utfordrende til tider. Hadde vært enklere om det var enten det ene eller det andre. Så det anbefaler jeg ingen..

Samtidig har jeg et sterkt ønske om å være engasjert. Så mye at det ikke er noe jeg velger bort. Jeg vil være mammaen som er der - for alt. Jeg vil være der for andre barn også. Jeg vil at vi som familie skal være åpen for de som ønsker det - og at vi legger til rette for fremtiden for andre unger. "It takes a village to raise a child". Fotball-lagene vi har ansvar for nå hvor vi vil holde på flest mulig lengst mulig, og samtidig la de som ønsker det satse og bli enda flinkere.

Jeg liker denne nettsiden - jeg har hatt nettside siden 2004, og det er fordi at for det mest av tiden er det gøy. Jeg vil være samfunnsengasjert, og være med i bydelsrådet.

Jeg liker ikke å reise, men jeg elsker å reise for å oppleve nye plasser. Jeg har drømmeferier som jeg bare lengter hardt etter å reise på. Men alt koster. Så det begrenser seg selv.

Jeg elsker å ha det bra i "fortet" vårt. Jeg blir tullete av å ikke ha det bra rundt med. Jeg ser hele tiden potensielle forbedringer og har en plan for hva jeg kan gjøre neste gang vi har anledning. Det eneste som stopper det er økonomi og tidsnød. Eller sykdom. Og vi har vårt del av sykdom. Frank fikk slag på lillehjernen for litt over ett år siden. Jeg har slitt med allergi siden jeg var liten, og har akkurat vært gjennom en måned med lysbehandling på sykehuset. Jeg sliter i perioder med søvn på grunn av kløe og må tilrettelegge rundt dette. Jeg har også slitt med ryggen i snart ti år, men det orker jeg ikke å skrive så mye om annet enn at det også går ut over søvnen. Så ja. Kjedelig sykdom.



Hva vil jeg ? Det er ikke synd i meg, selv om det nesten ser slik ut på bildet. Men som du leser over så er det mye. Og nesten alt er selvvalgt. Jeg kan ikke se hvordan jeg kan velge noe annerledes selv om du som leser kan ha klare tanker om hva som må endres. Hva kan gjøres mindre av for at jeg skal være lykkelig ? Ikke vet jeg. Enda. Det er jo litt selv-destruktivt. Og jeg har overhode ingen fasit. Men det er der jeg er akkurat nå. Det er greit for meg å lufte litt her nå. Kanskje det blir en balanse etterhvert. Men det jeg er lei av er at folk rundt oss ukritisk sier: Nå må du/dere slappe av og velge bort noe. Det er ikke slik det fungerer i realiteten. Og igjen: Det er overhode ikke synd i meg. Jeg har faktisk, uten at det kommer så klart frem, bremset ganske kraftig ift. oppussing osv. etter at Frank ble syk. Jeg må likevel si at jeg er var for mye negativitet. Og det er det mye på flere fronter akkurat nå. Derfor er alt litt ekstra slitsomt.

Akkurat nå er målet og komme gjennom helgen hvor flokken er delt opp med turnering på en plass og kamper 3 timer unna for eldste. Og mange timer kjøring på en helg som vi avslutter med slalom. DET gleder jeg meg til ! Nå skal vi straks pakke oss klare for fire timer turnering for minstemann. Jeg håper på gode opplevelser. God lørdag til dere !

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

by mlekoshi