Nydelige spareribs

mandag 21. mai 2018


Vi har hatt noen fantastiske dager i mai her i Tromsø - nå krysser vi fingrene for veldig bra dager fremover også når vi skal reise på fotball-turnering til helgen. I finværet har vi brukt litt tid ute på verandaen og i hagen - og da fått grillet en del og da på Treagergrillen vi kjøpte i fjor høst. Og hvis du griller med pelletsgrill så vil jeg komme med tips om hva du bør putte på grillen nå.


Vi er så heldig at vi har Eide Handel i gangavstand fra her vi bor. Du så de kanskje på TV for noen måneder siden ? Der har vi en stor ferskvaredisk med masse god mat. Vi kjøpte for noen dager siden fersk spareribs uten noe som helst krydder el. De du kjøper i vanlig butikk er ofte ferdig krydret og du lage de som souse vide - og jeg er ikke så stor fan av det. Men disse her ble sinnsykt gode !


Vi brukte Eide handel sin egen grillrubb - vi har en egenkombinert en også, men det er litt sterk for ungene. Og så koset de seg på grillen i 3-4 timer.


Og vi smurte dem så inn i en deeeeeilig bbq-saus før det bare var å sette i gang med gildet. FAAAANTASTISK godt!

Ja, og forresten: God overstått 17.mai (noen dager på etterskudd). 


Med angst i bagasjen.

fredag 18. mai 2018

Jeg har ruget på ett innlegg i en del måneder nå - jeg skrev det faktisk forrige sommerferie. Jeg viste ikke helt om jeg noen gang skulle dele det med mine lesere. Det er personlig - men samtidig noe som er naturlig. Jeg deler kanskje normalt ikke slikt. Jeg kunne nok skrevet veldig masse her inne som hadde vært direkte clickbaits, politisk engasjerte innlegg eller bevist provoserende innlegg. Men dette er ikke en slik blogg. Og jeg er på ingen måte avhengig av leserne som klikker på slike innlegg-

Det er ikke det at jeg ikke kan provosere, for det kan jeg. Det er heller ikke slik at jeg ikke er politisk engasjert eller på annen måte er engasjert i samfunnet for det er jeg også. Men jeg deler langt fra alt. Jeg kommer aldri til å legge ut ting som skader meg eller min familie, eller noen av våre arbeidsforhold. Det jeg kan si er at jeg har masse meninger og deler de gladelig IRL, og unngår ikke konfrontasjoner eller diskusjoner bare for å unngå de. Jeg er med i bydelsrådet, jobber med en kanskje litt atypisk jurist-jobb hvor det meste handler om barn og unge, jeg er ok-miljøbevist (har hatt barn som har brukt tøybleier, prøver å gjøre smarte valg for å kaste minst mulig, sykler til jobb og handler lite unødvendige klær mv.). Jeg er frivillig engasjert for barne- og ungdomsfotball (og kanskje spesielt for jenter som spiller fotball). Jeg ER engasjert og mener mye. Men deler kanskje ikke så mye av dette her. Men nå kommer likevel et personlig innlegg fra i fjor sommer:

"Sånn midt mellom alle ferie-innleggene tenker jeg å dele et litt tyngre innlegg. Litt mer alvorlig. Men når jeg for en gang skyld sitter helt i ro og får tenkt litt så tenker jeg at det kan være greit å fortelle litt av bakgrunnen for hvorfor vi reiser mye - men samtidig ikke reiser på ferier der vi ligger på stranden og marinerer i ukesvis. Dette blir et personlig innlegg jeg har brygget på i årevis. Mange tenker på meg som en sterk person. Og det er jeg nok. Jeg kan være beinhard. Prinsippfast som bare fy. Jeg kan nærmest jobb meg halvt ihjel for å få alt jeg vil ha på plass. Men det betyr ikke at jeg takler alt.




Jeg har alltid tenkt at det er greit å snakke og skrive om de vanskelige tingene i livet. Hvorfor ikke liksom ? Det er jo en kjensgjerning at det er veldig mange som ikke alltid har det bra eller enkelt. Det gjør meg ikke svak. Men min erfaring er at det kan være en slags trøst - eller hjelp på en måte å høre om andre som opplever lignende og som forteller om dette. Og som forteller om at det kan gå bra. Da kan man få en følelse av håp om at det kan gå greit hvis man bare jobber med det vanskelige. Derfor tenker jeg i dag  å fortelle om mine opplevelser. Kanskje ikke så inngående som jeg skulle ønske - for det er veldig personlig - men nok. Jeg skal forteller om det å reise med angsten i bagasjen.

For noen år siden var det en rekke hendelser som rokket mye om i livet mitt. Hvorfor det ble slik er en egen historie som mange opplever i dag, men som ikke er passende å skrive om her. Men slik var det i alle fall. Opplevelser i livet kan herje mye med oss mennesker - noen gang kan det være for mye for mange av oss. Jeg endte opp med en depresjon. Det er som de sier: Det er ikke en svakhet å oppleve noe slikt - bare når noen har holdt for lenge på noe som ikke fungerer. Tallene viser jo at enormt mange av oss faktisk opplever dette en gang i løpet av livet. Det er for veldig mange knyttet til mye skam. Det burde ikke være det, men det er en gang slik. Og ved tanke på hvordan en føler seg når en er i den situasjonen så er det ikke så rart. Det er ingen tvil: Det var det mest forferdelige og tyngste jeg personlig har opplevd i hele mitt liv. Enkelt og greit. Men samtidig så vanskelig. Som legen min sa: Ja, testene viser at dette er snakk om en moderat depresjon. Det betyr at du får hjelp. Psykolog. Medisiner.




Jeg er likevel en teoretiker. Her var det en "feil i systemet" - slik jeg tolket det iallfall. Jeg hadde det jo ikke fælt i livet. Hvorfor meg, egentlig ? Jeg testet psykolog. Det fungerer sikkert for mange. Men altså. Spørsmål om barndom osv. Det hjalp meg ikke stort. Jeg hadde heller ingen planer om å ta antidepressiva (som jeg både fikk utskrevet og hentet på apoteket, men ligger helt ubrukt bak i skapet) - i mitt hode ville det jo oppstå et problem når man en gang skulle slutte på dette. Og bivirkninger. Nei takk. Det som virkelig hjalp var at min lege heller hadde faste samtaler med meg der vi gikk i detalj gjennom hvordan JEG kunne få en depresjon. Altså - rent medisinsk. Hva skjedde i kroppen og hodet når noe slik skjer - og hva kunne jeg gjøre rent praktisk for å "rette opp" dette. Legen forklarte om stoffene i hodet og hva som var i ubalanse. Ja, legen laget til og med alternative tegninger ift. behandling med medisin vs. ikke medisin osv. Og han kunne forsikre at dette kom til å gå bra. Vi gikk gjennom alle reaksjonene mine, handlinger osv. for å analysere de som normale reaksjoner. Det jeg gjorde for å få "stoffene" i balanse igjen var faktisk å trene. Ikke mye - men litt. Nesten hver dag. Gå turer ute. Når det ikke gikk: Gå tur på tredemøllen hjemme. Se filmer som var "glade". Prøve å få matlyst igjen. Prøve å sove mye, men ikke for mye. Ikke isolere seg. Og etterhvert greide jeg å gjøre mer og mer. Lese natta-historie for ungene igjen. Dra på butikken. Ja, litt etter litt. Det gikk altså bra. Det tok noen måneder, vell nærmere bestemt nesten ett år. Men det gikk bra. Jeg lærte utrolig mye om meg selv og om kroppen min. Så dere: Det kan gå bra. Ikke bli redd når jeg sier at det tok meg nesten ett år på å bli tilnærmet bra igjen (Elise i en ny pakke). Det var andre forhold rundt dette som gjorde at det tok litt lengre tid - og jeg hadde det ikke like ille hele veien. Det gikk sakte men sikkert bedre og bedre. Det som ikke fungerer: Press og stress. Punktum.

Men det som nok sitter lengre i meg er det som gjerne kommer hånd-i hånd med en depresjon: Angst. Hva som kom først vites ikke. Men dette var bundet tett opp til de negative hendelsene/opplevelsene jeg hadde for flere år siden. Dette tok det enda lengre tid å jobbe med for å få det tilnærmet bra. Og dette er nok enda noe som sitter fast i noen situasjoner. Ja, angsten oppsto i forbindelse med opplevelsene jeg hadde - men så er det jo slik med dette kan for bre seg videre i andre situasjoner. Så da jeg var på Tyrkia-ferie med familien for flere år siden så opplevde jeg på vei hjem det som for meg endret livet mitt: et angstanfall. Herregud hvor forferdelig det var. På en fremmed plass. Med familien min. Etter dette har jeg ikke hatt flere slike - men som mange andre i en slik situasjon fikk jeg etterhvert redsel for angsten. Redd for å oppleve noe slikt igjen, rett og slett. Livredd. Og så gikk jeg rundt å kjente på følelsen, typ: "Hmm... kjenner jeg på kroppen min nå i denne situasjonen jeg ikke kan komme meg ut av (f.eks. kinobesøk) noen av de samme symptomene som jeg opplevde da ?". Og da begynte kroppen og generere de symptomene da. Igjen kicket den teoretiske Elise inn. Dette måtte jeg finne ut av for å faktisk håndtere det riktig. Det er noe som heter angst-sirkel. Og trikset er å bryte denne. Lettere sagt enn gjort - men her jobbet jeg knallhardt med meg selv. Når du lærer og kjenne deg selv og kroppen (hodet) ditt så godt som jeg gjorde gjennom dette så går det etterhvert greit å "ufarliggjøre" symptomene. For eksempel: Ok, nå begynner pulsen og øke. Jeg kjenner det begynner å prikke i fingrene og kvalmen kommer. Herregud, nå kommer jeg til å spy ! Etter x antall slike situasjonen så greier den rasjonelle delen av meg bare å si: Pust med magen. Du kommer ikke til å spy. Dette skjer hver gang, og du har enda ikke spydd i slike situasjoner. Og vet du hva ? Omså du spyr så går det helt fint det også ! Hva så liksom?




Etter masse jobb gikk det etterhvert ganske fint med meg. Jeg har nå i årevis greid meg helt fint i alle situasjoner. Jobb, sosialt, familie. All good ! Men en ting som jeg enda sliter med: Reising. Og det er jo bare helt idiotisk, sant ! Jeg ELSKER jo å oppleve ting sammen med familien min. Så jeg presser meg til reising, for jeg vet at når vi gjør "det riktig" så er det fantastisk. Men når jeg er på ferie/reising så jobber kroppen min på høygir. Det er en utrygg situasjon for meg. En situasjon jeg normalt burde slappe av og nyte. Men den gang ei. Selvfølgelig nyter jeg - for det meste. Jeg jobber hardt for å greie det. Men hvis du putter meg på en strand i dagevis. DA sier det stopp. Det greier jeg ikke. Jeg blir irritert og urolig. Jeg må være i bevegelse, jeg må ha en plan. Jeg er urolig inni meg kanskje 40 % av tiden på ferie - men når vi er i aktivitet: Parker, byer, opplevelser osv. så går det helt fint ! Og heldigvis digger familien dette like mye som meg.

Flyturene er det aller verste. Jeg fordrar de ikke ! Jeg jobber da så hardt med meg selv at du skulle bare vist. Og før flyturene gruer jeg meg i flere dager. Ergo: Bobil, bilferie osv. Men for noen år siden booket vi fly til London. En plass jeg VELDIG gjerne ville til. Herregud som jeg gledet meg. Og herregud som jeg gruet meg. Det var første gang jeg skulle fly på flere år. Fordi jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle ødelegge for oss. For vi skal oppleve alt vi vil sammen. Etter det har jeg flydd en del. Det går som jeg skriver: greit. Det er et nødvendig onde for å oppleve det vi vil.

Det ultimate målet: Drømmeferien til USA. Det store hinderet i tillegg til at det koster en halv formue: Den lange flyturen. Jeg jobber med tanken. Håper det går greit. Vi får se.

Hva er det egentlig jeg vil formidle ? Egentlig forklare hvorfor vi ferierer slik vi gjør. Men mest av alt til de som måtte oppleve noe tilsvarende: Det går fint etterhvert. Hold ut."

Ja, så det var innlegget jeg har ruget på. Og det jeg sier er dersom du opplever noe slik så vil det gå fint. Det vil ta litt tid, men hvis du jobber med deg selv vil du kunne komme veldig styrket ut på andre siden. Jeg har ingen problem med å snakke om dette til alle som vil den dag i dag. Jeg føler ingen skam rundt å ha opplevd dette. Bare en erkjennelse om at livet ikke alltid er rosenrødt. Ha en fin dag dere!

Hit "play" again.

mandag 14. mai 2018

Det har vært stille i over to uker herfra nå. Grunnen: For mye av livet på en og samme gang. Endring av rute og våren som har kommet. Jeg har brukt to uker på å "lade" litt. Bare hatt alt det normale med en meget hektisk jobb og livet hjemme med alt dere vet følger med der. Og så vi faktisk brukt to uker på  å komme i gang med sykling til og fra jobb. Det har vært to uker med vondt i stjerten - men når går det seg til. Det er jo nesten 3 mil og sykle frem og tilbake hver dag - så litt vondter skal det vell være/har det vært. Men jeg digger det ! Iallfall nå som været er på topp. Hvordan det blir når det er lengre perioder med drittvær får vi ta når det kommer. Men inntil videre er det bare topp ! Det krever dog en del av oss i forhold til planlegging av hverdagen, men det er vi jo vant til. Ta ut litt treningstid, handle for 2-3-4 uker om gangen. Pakke ned alt vi trenger til oss og ungene om kvelden osv. Vi må stå opp litt tidligere og vi sykler hjemmefra ca. klokken 0700.

Jeg tenker å lage ett innlegg med litt informasjon om sykkel-pendling med utstyr, spillelister osv. når jeg får tatt litt flere bilder.

Men etter to uker med avkobling (i den grad vi kan kalle det for avkobling med to fotball-lag +++) kan jeg vell bare si at livet smiler litt akkurat nå. Og det kjennes veldig godt.


Ja, og ellers er vell alt som normalt. Hun over her har fått nytt blå-ansikt på fotballtreningen. Hun er tøff sånn - og nå har det gått nesten helt bort. Heldigvis. Er strengt tatt 6. gangen på ett halvår, så da holder det tenker jeg.

Nå er det tre dager med foreldremøte, 2 kamper, 3 treninger, søppelplukke-dugnad, ordning av pass og omsøm av Hilde sin fantasidrakt før 17. mai kommer på torsdag. Men SÅ er det langhelg - og det blir himla godt. Jeg liker mai 2018 jeg !





Jeg må sy ut overdelen litt i år siden hun har vokst litt - men hun gleder seg til å bruke den i år igjen.






Nye tider

søndag 29. april 2018


Se her dere - se hva om står trygt parkert inne hos oss. Helt min sin ! En Trek powerfly 5 el-sykkel. Det varmer inni meg - men det varmer kanskje ekstra inni hjertet til Frank. Han har ønsket seg dette i to år nå, og snakket om det jevnlig. Hans herreutgave av denne her kommer rullende inn døra her hjemme i morgen. Så da blir det nye tider.

Jeg har tenkt mye i det siste. Vi har lagt noen tunge måneder bak oss - både fysisk og mentalt. Vi prøver jo hele tiden å "optimalisere" vår hverdag. Ja, og så etterstreber vi være forberedt på det mest og leve mer bærekraftig i hverdagen. Vi prøver for det meste å planlegge godt - og tenkte økonomisk.

Vi har som dere vet gjennom å lese her om månedshandling prøvd å planlegge for å spise mer sundt, være mer økonomisk og ikke minst: spare tid. Vi handlet ikke mye klær vi, og bruker som regel opp det vi har før det er nytt. Vi har selvsagt en tenåring i hus, så det er jo ikke alltid det er like enkelt. Men vi investerer ofte i kvalitet og noe som er varig. Det gjelder både hus og ellers.

Vi kjøpte jo ny bil for et halvår siden og la inn en del egenkapital der for å slippe å betale så mye der hver måned. Men det er likevel en stor utgift gjennom parkeringsavgift på jobb hver dag, diesel og så kjører vi jo kilometer på den nye bilen. Og om et-årstid så får vi ett par tusen ekstra i måneden på bompenger. Så da Frank sitt ønske om el-sykkel plutselig noe vi ville vurdere. Ja, de er dyre. Men på toppen av det som er nevnt får du det helsemessige aspektet. Jeg har 2,3 mil t/r til jobben hver dag.

Så da ble disse to syklene kjøpt da. Plutselig, men likevel ikke så plutselig. Jeg syntes fremdeles den er litt skummel jeg da, men jeg blir sikkert fort vant til den.

Den skal brukes allerede om tre dager til og fra jobb - det blir jo mildt sagt spennende. Så da satser jeg på at det går fint - at vi sparer både tid, penger og kommer oss mer i bevegelse. Det jeg håper aller mest på er å få litt mer overskudd. Det er jo fint å få kommet skikkelig gang nå før høsten og vinteren her i Tromsø, for da kan det nok blir litt tungt.




Ja, i det hele tatt: En skikkelig arbeidshest med masse kraft og oppbevaring. Dette før dere høre mer om etterhvert - det er et altfor dyrt prosjekt å mislykkes med.


Dream on dreamer

fredag 27. april 2018


TO MOVE,
TO BREATHE,
TO FLY, TO FLOAT,
to gain all while you give,
to roam the roads of lands remote,
TO TRAVEL
IS TO LIVE.


A diamond

mandag 23. april 2018


Gjett hvem som er alene hjemme med ungene ? Så hvem må opp klokken 5:45 ? Dette kjipe B-menneske som har et mål for uken: Overleve uten å være sur på ungene og alle rundt meg. Med x antall treninger for begge ungene, kamp,  jobb med masse møter og så har Hilde to tentamener. Og Frank kommer hjem fra jobbreise på torsdagskveld. Det blir veldig greit. Altså, seriøst. Jeg er ikke bygd for å stå opp tidlig, ordne logistikken som er laget for to her i huset, fungerer optimalt på jobb og så takle alt som står på programmet når jeg kommer hjem fra jobb. En dag om gangen, altså.

Men på bildet over ser dere hva som ligger på sybordet klart til sys sammen til noe spennende med en gang jeg får tid. Kan dere gjette hva ? Jeg sitter spent å venter på at Hilde skal komme hjem fra kamp på Alfheim stadion. Den var så sen at jeg ikke fikk kjørt henne dit siden minstemann skal få sove. Og i morgen er jeg nok enda mer spent når hun skal på damelags-trening. Tenk, 13-årigen min.... Djises.

Floating by.

torsdag 19. april 2018

"The most beautiful moments always seemed to accelerate and slip beyond one’s grasp just when you want to hold onto them for as long as possible"

E.A. Bucchianeri, Brushstrokes of a Gadfly

- Laget til Hilde har trening på Alheim stadion - stas for jentene. -

Ingen tvil om at ukedagene bare flyr av gårde. Ungene er større, det er sene treninger og masse møter. Vi prøver å legge oss tidlig for å hente overskudd og vips er dagen bare over. Vi har hatt flere foreldremøter og andre møter på ettermiddager denne uken - foreldremøter, trenermøter, treninger, vennskapsgrupper osv. Nå er det heldigvis bare to dager til helg - vi gleder oss !


- Hilde under treningskamp sist helg -

Men det jeg holder på mellom slagene er nye puter - puter på bestilling som skal gjøres ferdig og spennende nye puter til butikken. Jeg har sydd noen nye ferdig, men jeg legger dem ut samlet i butikken når alle er ferdigsydd i løpet av helgen.



Bare kort til slutt: Se på hun her som har fått kort hår da ! Merkelig å gå til frisøren og så har tenåringen blitt så stor at hun forteller akkurat hvordan hun vil klippes. Fina !

For the Traveler

mandag 16. april 2018

Every time you leave home,
Another road takes you
Into a world you were never in.

New strangers on other paths await.
New places that have never seen you
Will startle a little at your entry.
Old places that know you well
Will pretend nothing
Changed since your last visit.


When you travel, you find yourself
Alone in a different way,
More attentive now
To the self you bring along,
Your more subtle eye watching
You abroad; and how what meets you
Touches that part of the heart
That lies low at home:


How you unexpectedly attune
To the timbre in some voice,
Opening in conversation
You want to take in
To where your longing
Has pressed hard enough
Inward, on some unsaid dark,
To create a crystal of insight
You could not have known
You needed
To illuminate
Your way.





When you travel,
A new silence
Goes with you,
And if you listen,
You will hear
What your heart would
Love to say.




A journey can become a sacred thing:
Make sure, before you go,
To take the time
To bless your going forth,
To free your heart of ballast
So that the compass of your soul
Might direct you toward
The territories of spirit
Where you will discover
More of your hidden life,
And the urgencies
That deserve to claim you.



May you travel in an awakened way,
Gathered wisely into your inner ground;
That you may not waste the invitations
Which wait along the way to transform you.


May you travel safely, arrive refreshed,
And live your time away to its fullest;
Return home more enriched, and free
To balance the gift of days which call you.

~ John O’Donohue ~







Vår, snart sommer - og ferie.

søndag 15. april 2018

I år blir en litt spesiell ferie kjenner jeg. Vi har enda ikke planene 100 % spikret. Det er andre året på rad vi ikke er hundre prosent sikker på hva vi skal gjøre når vi snart går inn i mai måned. Dere vet jo vi har planlagt drømmeferien, og vi har fulgt med ift. priser på diverse - og foreløpig føler vi at det ikke er 100 % innenfor rekkevidde. Selv med sparing. Men som sagt: Ingenting er avklart enda. Drømmen er definitivt tilstede. Jeg regner med at det er flere som er i samme situasjon og planlegger årets ferie. Jeg legger derfor ut dette samla-innlegget med tidligere innlegg om erfaringer og tips - inkludert fjorårets ferietips. Enjoy !




Så her kommer et samle-innlegg med linker til mange av de "viktigste" ferieinnleggene her inne.

Danmark

Det er ganske mange av oss Nordmenn som drar til Danmark når det blir sommer, og det er egentlig ikke så veldig rart. I Danmark har vi det fint. Her har vi samlet noen tips fra våre Danmarks-turer de siste somrene: 

Sverige


Frankrike - Paris

England - London

Norge

Og for å ikke glemme vårt eget land. Er det noe vi har besøkt mange ganger (fire ganger tror jeg det må være), så er det Dyreparken i Kristiansand. Her er oversikt over våre besøk i Dyreparken



Og til slutt de innleggene som går igjen her inne på ferie-innlegg - generell ferietips:

Det grå ungdomsrommet

torsdag 12. april 2018



Hilde sitt rom er enda ikke hundre prosent ferdig. Vi mangler en søppelbøtte, noe til veggene og en sengegavl før det er ferdig. Men tenkte jeg skulle dele noen småbilder her innefra siden ting tar litt tid. Her er altså litt av pulten hennes her inne. Den ene endel er til iMacen og den andre enden er sminkebordet hennes. Hun har to stoler siden hun ofte har besøk her - og det er ingen tvil om at jentene koser seg foran speilet her. Detaljer og informasjon får du etterhvert, men pulten er altså en benkeplate av heltre eik som vi har behandlet og lakket sort.







Og hun har fått lounggardiner her inne - fra tak til gulv i sort kraftig velour. Gardinstengerne til taket har jeg spraylakket i matt sort. Ble veldig fint IRL, men jeg ser at det er litt vanskelig å fange det på bildet når det var så lyst ute. Men det skal jeg greie til neste gang.



Og den deilige sengen hennes - her med midlertidig sengeteppe ferm til vi finner det perfekte. Men det er altså litt som gjenstår. Sengegavlen vil bli i samme farge som pulten hennes. Det blir bra når det er ferdig.

My room

søndag 8. april 2018


Begynner å få orden på mitt lille rom med grei takhøyde. Boksene er på plass - og halvpartene av den har allerede innhold. Deilig med hvit orden igjen. Jeg skal lage et eget innlegg med alt av informasjon om hvordan rommet ble slik det ble, må bare få alt ferdig og rydde litt mer. 


Men nå er altså nesten alle maskinene fremme på bordet. Alt er klart til å få sydd det jeg vil sy når jeg får overskudd og tid. 


Og her står noen av putene som ligger ute i butikken nå - disse av kraftig skinn og velour.


Søndag.

søndag 8. april 2018


Ja, det helga gikk fortere enn fort. Selv om jeg forsøker å være positiv så kan vi vell si at helgen har vært preget av allergi for min del. I dag har vi hatt 3,5 timer i hallen med begge lagene - med treninger og treningskamper. Det er både givende og slitsomt på en og samme gang. Men det er veldig fint å se hvor mye det betyr for mange små og halvsmå barn.


Helgen har iallfall bare rast forbi - det som skulle bli sydd er enda ikke ferdigsydd. Det som skulle gjøre er halvgjort - og siden søvnen uteble og antihistaminer var det som gjaldt så er jeg egentlig klar for enda en helg med en gang. Livet med allergier er ikke enkelt. Æsj - jeg hater at dette av og til blir en negativ-sykdoms-blogg og ikke en positiv-her-kommer-jeg-prosjekt-blogg. Men når energien uke etter uke går mer og mer over på minus selv om viljen er på 150-pluss. Huff, håpløst altså. Har fått beskjed om å ta bilder hver gang det kommer et skikkelig utbrudd av sykehuset her, og kunne forsåvidt delt ett par bilder fra helgen. For et bilder sier mer en tusen ord.. Men nettopp derfor så lar jeg bare være med å si at det i perioder kan blir litt desperat. Og da er det greit å klamre seg fast i de andre tingene i livet som gjør meg glad - for eksempel det å gjøre andre glad, guilty pleasures osv. for det kompenserer for andre deler av livet der man faktisk ikke fungerer. Og i den anledning: har ordnet litt mer på kontoret i går og fått sydd litt mer. Bilder er på vei.

by mlekoshi