Ærlighet

søndag 3. desember 2017

Dette er jo en ærlig blogg. Jeg liker ikke å stikke ting eller problemer under en stol, selv om det av og til er taktfullt å ikke dele alt. Og det gjør jeg heller ikke. Jeg hater unnskyldninger - og egentlig det å snakke om sykdom. Men hva skal jeg si ? De siste ukene har det ikke vært greit - det har egentlig vært for jævlig. Halter enda rundt her som en idiot. Jeg har ikke lenger betennelse i kneet mitt, men det som visstnok skal være en strekk som ikke gir seg. Har derfor slitt med å få sove en stund nå, og når det endelig begynte å bedre seg så ble jeg forkjøla. Og så etter noen dager ble hosten enda litt verre. Nå hoster jeg så mye at jeg brekker meg - samtidig som jeg må krysse bena for å ikke vri andre deler av meg.. ut.
SÅ sove er ikke akkurat aktuelt. Plusser du på julestress, jobbstress og enda verre: En tenåring i hus, så kan jeg bare oppsummere: Akkurat nå har jeg ikke det greit.

I går spilte laget til Hilde futsal-kamper to timer herfra i en liten idrettshall i noen timer. Jeg skulle gjerne vært hjemme med August fremfor å kjøre i flere timer, men Frank var på julebord på fredagen så vi måtte pent ta turen sammen med alle de andre slik at jeg fikk kjøre den ene veien. Pjusk eller ikke pjusk. På et punkt, og nå kommer vi til det med ærlig bilde av situasjonen, så var det så ille at jeg ikke kunne være inne i hallen sammen med August siden jeg hostet så masse at det hadde runget i veggene. Jeg var stortsett ute på baksiden av hallen, eller på det mest bortgjemte doet i kjelleren, hvor jeg sto og hostet til tårene sprutet og kastet opp slim.

Ærlig bilde fra doet i idrettshallen - tårene triller og kaldsvetten etter all hosten river. 

Og for å bare bare få ryddet all sykdom av veien: Jeg fikk faktisk innkalling til sykehuset etter ett par henvisninger dit akkurat nå. Allergiproblemene som jeg ble henvist dit for ett par år siden som det endelig blir tatt mer tak i - og ryggproblemene jeg har hatt siden andre graviditet. Føler meg som et forbanna takras. Et takras som klager. Som ikke strekker til noen plass - men med en full timeplan helt frem til jul. Er det NOE på denne kroppen som faktisk fungerer ? Og det var altså bare meg.. Resten av familien hangler vell egentlig alle. Hilde lå denne uken med omgangssyke og spydde i tre dager i strekk.

Da er det så sinnsykt vanskelig å være positiv og ha det bra. Det er mye lettere å fokusere på alt det negative når søvn rett og slett uteblir. Det jeg har tenkt mye på i de siste ukene er personene som har vært innom våre liv de siste årene og som ikke er der lengre. Hvor skuffet og irritert jeg har vært over handlinger og væremåte til voksne personer som har sviktet folk rundt seg. I roller de har hatt og i våre relasjoner med dem. Folk som har vært egoistiske og bare krevd og krevd av oss og ikke gitt noe tilbake. Ikke tatt noe som helst slags hensyn til oss eller ungene våre. Vi har opplevd det flere ganger. Vi "gir" gjerne mye av oss selv og vår tid vi - men vi har nok blitt mye mer reservert på dette etter det vi har opplevd de siste årene. Vell - mange tanker nå når alt er litt tungt. Jeg vet jo at det snur fort, men det kan være litt greit å kjenne på de tankene og følelsene også. Og bestemme at vi bare skal gi "slipp" på vårt ansvar i disse relasjonene og tenke bare på oss selv litt. Heller hjelpe de som trenger det -  de som fortjener det.

Nok deling av kjipe tanker herfra. Jeg skulle vært i seng nå - men det frister ikke å legge seg og bare vite at søvn er utelukket siden kroppen er for opptatt av å hoste opp en lunge. Jeg har bestemt meg for å glede meg over de små tingene i dagene fremover og prøve å ikke stresse for mye med alt som skulle vært gjort. En dag av gangen. Sy julestrømper, som jeg faktisk liker å gjøre, kose meg med julekalenderen på TV, bake osv. Så blir jeg vell frisk til slutt. God natt til dere !


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

by mlekoshi