Snakk med barnet ditt.

tirsdag 6. juni 2017



Det å være ung i dag er ikke lett. De unge har det generelt sett veldig fint i Norge i dag – men det bety ikke at det er enkelt å være ung. Tiden som barn og kanskje spesielt som ungdom går så altfor fort, og det føler kanskje vi foreldre ekstra masse på. At det hadde vært greit å stoppe tiden litt.

De unge skal prestere og gjøre så masse i dag. Mye krav, mye forventninger. Men det kan også være greit for enkelte, selv om det ikke er alle som takler det i dag. Jeg skal ikke dra i gang den debatten – Jeg tenker imidlertid at dette er en fin balansegang og at vi voksne ikke bør ha for høye forventninger til våre barn og unge - men at det også kan bli brukt som en unnskyldning til at de får for få krav og forventninger. Her er ungene forskjellig. Det vi skal være veldig opptatte av er å bygge selvfølelsen til barna våre. Her har mange en veldig viktig rolle. Foreldre, trenere, lærere osv. Selvfølelsen handler om hvordan vi har det inni oss. Hvis vi har det godt med oss selv så greier vi også å unne andre å ha det godt.


Hvis jeg spør Hilde, som syns bildene vi tok for noen dager siden var kjempefine og syns det var helt greit at jeg deler de her inne, så er noe av det vanskeligste med å være ungdom alt det sosiale. Og da i negativ forstand. Venner er supert – men de sosiale «kodene» og grupperingene er ofte negative mener hun. Gjenger på skolen som mener for mye om hverandre - de mener noe om alt fra kroppsfasong til klær til hvilke sokker du har på deg.  Verst av alt er negativiteten. Det at venner eller andre på skolen ofte ikke greier å gi en positivt tilbakemelding til sine venner. Vi har snakket mye om dette hjemme – mye for å forebygge skuffelse. Type: «Ja, ok. Så X så at du hadde fått en fin ny jakke. Hun himlet med øyene sine og snakket heller om den nye ringen hun fikk for flere måneder siden ? Ok, men da er det kanskje en grunn til at hun gjorde det. Jakken din er kjempefin, og det er jeg sikker på at hun også ser. Men kanskje hun ikke er helt glad inni seg og derfor ikke greier å være glad for at du er glad for en ny jakke ?». Det har i alle fall hjulpet mye å analysere situasjoner som dette her hjemme.

 Vi er opptatte av at ungene skal ha tro på seg selv. Vi foreldre har jo en iboende ønske om at ungene våre skal få ut sitt potensiale på skole, på trening osv. Altså ikke gjøre det bedre enn alle andre, men det beste de selv kan. Og det er mye lettere at de greier dette når de har det bra med seg selv og en god selvfølelse. Mange tror at det å ha for mye selvfølelse er negativt. Men det å ha for mye selvfølelse går ikke over i noe negativt i seg selv, slik som f.eks. selvtillit kan gjøre. Selvtillit er selvsagt også viktig og veldig mange har for lite her også.  Vi prøver å fokusere på det positive som har skjedd slik at de får kjenne på den gode følelse rundt dette. Vi gir selvsagt klare tilbakemeldinger på det som er negativt, men må ha masse fokus på det positive.

 Det bringer meg over i det jeg tenker er veldig viktig: Mobbing. Ingen av mine barn har vært mobbet. Men dette er noe jeg jobber mye med gjennom min jobb. Det har også veldig fokus gjennom media for tiden da det kommer en endring i opplæringsloven veldig snart. Poenget: Hvis barna har god selvfølelse og unner andre å ha det godt så vil det hjelpe mot mobbing. Barn som mobber har det sjeldent bra med seg selv. Hvis man jobber med barns selvfølelse så vil det kunne hjelpe dem med å ha det bedre meg seg selv og derfor ikke mobbe andre. Barn som har det bra mobber sjeldent andre barn. Videre hjelper det selvsagt å jobbe med selvfølelsen til barn som er mobbet slik at de føler seg verdifulle.

Dette med mobbing er komplekst. Vi har her alle et ansvar. Det er sjeldent så a4 eller sort/hvit som det fremstilles i media – og ofte er det flere som har det vondt. Hvis du vil lese mer om mobbing og trenger informasjon om hva du skal gjøre hvis du eller ditt barn blir mobbet så kan du ta en tur innom nettsiden nullmobbing.no


Hva jeg vil med dette innlegget? Egentlig bare et hjertesukk. Og jeg må understreke at det jeg har skrevet her er helt personlige betraktninger og ikke noe mer enn det. Jeg har ikke barn som sliter etter å ha blitt mobbet eller på andre måter. Men jeg blir ofte skremt av negativiteten venner og skolekamerater kommer med gjennom tilbakemeldinger og slengkommentarer og at dette er helt «innafor» mellom selv gode venner. At de allerede i ung alder ikke greier å bygge hverandre opp men heller har glede av å bryte hverandre ned. Ta gjerne en prat med barnet ditt om hvordan han/hun opplever dette. For det er ikke slik det bør være i dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

by mlekoshi