Når en pepperkake baker...

søndag 8. november 2009

.. Vell, ikke akkurat. Men bake har jeg gjort. Jeg "øver" meg på å bake saftige cupcakes til dåpen som er neste søndag. Første omgang: Smakfult og saftige ! Men altfor fargerike.. og med litt feil glasur. Så da blir det ny runde i morgen da. Helt til den sitter !

*stay tuned*

Og så var helgen på hell igjen. I går stresset jeg og Hilde på bytur for å handle inn ting vi trengte til baking, farsdag, bursdagsgaver og til dåpen neste helg. Det var ifølge Hilde : "vældi koseli.. men litt stress!". I dag har jeg og Hilde vært i bursdag hos Hildes kompis. Frank ble plutselig akutt dårlig når vi var der, så vi måtte komme hjem for å hjelpe han med August. Men før vi kom inn døra var han blitt mye bedre. Så det var bare noe forbigående, for nå er formen helt normal igjen. Ja, det var iallefall bra at han ikke ble skikkelig dårlig, og vi krysser fingrene for at formen holder seg i morgen også.

Så kommer et lite bilde av den store nydelige jenta mi. Et "hade-bilde". Hilde er nå rundet 5 år gammel. Hun er ei sterk og fin jente, som nå etterhvert blir mer sårbar og utvikler stadig personligheten til å bli en stor jente. Neste høst begynner hun på skolen og hun er lettere gjennkjennbar nå. Derfor kommer jeg ikke til å legge ut bilder av henne hvor hun kan gjennkjennes. Tenk at over 5 år har gått.. Du har blitt så stor vennen min ! Har et fint dikt som jeg fant engang.. som passer så fint nå.

Til min kjære datter !

Jeg stryker hånden over ditt myke kinn, mens jeg tørker en tåre fra øyekroken min...

Det er ikke en tåre av sorg eller smerte, men et bevis på den sterke kjærligheten i mitt hjerte... Jeg prøver å forestille meg hvordan din fremtid vil være, mens jeg ber en stille bønn om at du får alt du ønsker deg, min kjære....

Men jeg vet jo at veien ikke alltid er rett, å velge riktig er ikke alltid like lett...

Du vil nok møte motgang, smerte og sorg, men til slutt vil du finne lykkens borg.

Der vil du finne hvile på en sterk og god arm og kanskje huske minner fra mammas myke favn...

Når stormen uler på sitt verste og du er trist og lei.. lukk øynene og tenk på at mamma elsker deg.

For uansett hvor i verden du vil være, skal du vite at mamma er der for deg min kjære...

For du og jeg har delt samme blod og ingen skal skille oss, for vi har sterke bånd vi to.

Fra mammaen din.

4 kommentarer:

  1. hei For eit nydeleg dikt du hadde lagt inn,,nesten so eg fikk tårer i øyene eg har skrevet det var og vil bruke det i min datters konfirmasjon det var kjempeflott..ken har skrevet det??
    So ser eg på disse nydelege kakene dine..har ein datter som heter Elise som har bursdag neste lørdag,,åssen får du til den fargen og har du oppskriften på dei deilige kakene dine...
    Ha ein forsatt fin kveld..
    mvh wenche

    SvarSlett
  2. Hei Wenche!
    Ja, det er veldig fint det diktet. Fant det på en blogg en gang jeg googlet etter dikt til å brukt på i scrapbookingen min :) Vet ikke hvem som laget det, men det var veldig treffende :)
    Fint navn datteren din har da ! For å få farger på frosting, fondant og marsipan så bruker jeg matfarger som du blant annet finner her: http://www.kakeboksen.no/index.php?option=com_virtuemart&page=shop.browse&category_id=10&Itemid=1 :) Lykke til, og ha en fin kveld videre!
    Elise

    SvarSlett
  3. Himmel og hav, sitter her og gråter! For et utrolig fint dikt. Så treffende. Med tre jenter i heimen må jeg si at dette traff meg midt i hjertet. Må nok kopiere det til min egen blogg, ja.

    Kos deg videre med bakinga!

    Klem herfra :-)

    SvarSlett
  4. Ja, var det ikke ! Jeg satt her å snufset i går, og Frank satt bare å lo av meg.. Altså ! Mammas lille store jente ! *snufs*

    Takktakk ! Blir nok baking i kveld også :P
    Han en fin dag videre!
    Klem

    SvarSlett

by mlekoshi